Da skal jeg endelig ta en oppsummering på bloggen. Noen av dere har vært trofaste og tittet innom med jevne mellomrom. En spesiell takk til Ronille - makan til trofast leser skal man lete lenge etter! Blomst til deg, Ronille! Men en del av leserne har nok falt fra i disse månedene da det ikke har vært aktivitet på bloggen min - og det kan jeg godt forstå. Det er ikke noe spennende å se samme innlegget hver uke, liksom.

Jeg har gått gjennom en tung periode, og det er det som er grunnen til den manglende aktiviteten her inne. I april fant jeg ut - til vår store lykke - at jeg var gravid. Men ikke lenge etter meldte diverse svangerskapsplager seg, og satte en stopper for mange av de hverdagslige gjøremål. Likevel - hodepine, tretthet og kvalme kan man liksom leve lykkelig med når man vet man har en liten i magen. Men en kveld i uke 12 begynte jeg plutselig å blø - MASSE!!! Vi og legen var sikker på at vi hadde mistet den lille spiren. Ultralyd dagen etter viste likevel at det lille hjertet slo!

Men blødningene fortsatte og i uke 15 fikk jeg enda en fossblødning. Enda en gang overrasket den lille oss - ultralyd viste at hjertet slo og at babyen så ut til å ha det bra. Vi fikk jevnlig oppfølging og blødningene avtok etterhvert. Det var ei jente vi ventet og vi gledet oss kjempemye til å bli 6 i familien, innkjøp ble gjort og planer lagt.

Dessverre skulle det ikke gå så bra... På ultralyd-kontroll i uke 22, fikk jeg den sjokkerende beskjed om at jenta vår hadde veldig lite fostervann, og dessuten var det blod i vannet... Jeg hadde lekket fostervann uten å ha merket det. Jenta levde, men det så ikke bra ut...

Dette var en fredag og jeg fikk time på Rikshospitalet mandag. Men i løpet av lørdagen begynte jeg å blø litt, og natt til søndag våknet jeg av at blodblandet vann hadde runnet ut.

Da visste jeg at det var over...

Da vi kom til Rikshospitalet på mandag, lå vår datter helt stille inne i magen. Det lille hjertet hadde sluttet å slå.

Vår datter Julie kom til verden tirsdag 12. august 2008. Hun fikk aldri se sine tre storesøstre, sin mamma og pappa. Vi vil alltid ha et barn for lite.